Pasienter som skal betale for legetime kan lure på så mangt. Her er fem spørsmål om pasientbetaling som både vi i CrediCare, Convene og ansatte i helsevirksomheter får ofte. Hvor mange av spørsmålene kan du svare på (før du har lest svarene)?
Dette kan du svare pasienten:
De aller fleste personer må betale en egenandel for undersøkelse og behandling hos fastlege i Norge. Bare noen få grupper er unntatt denne regelen, blant annet barn under 16 år, gravide på svangerskapskontroll og personer som har vedtak om yrkesskade fra Nav.
Dette kan du svare pasienten:
Alle egenandeler som du betaler hos legen, teller med i opptjeningen til frikort. Når du har betalt til sammen summen som tilsvarer egenandelstaket eller mer i egenandeler innenfor et kalenderår, har du rett til frikort. Dette er basert på en egenandelstakst som reguleres hvert år (her kan du finne gjeldende takster for egenandeler og frikort.)
Når grensen for frikort er nådd, får du refundert egenandeler som påløper ut kalenderåret. Det er HELFO som dekker dette. Les mer om regler for frikort og egenandeler på helsenorge.no.
Dette kan du svare pasienten:
Selv om du har nådd grensen for frikort, kan det likevel være noen utgifter hos legen som ikke er godkjente egenandeler, og som må dekkes av deg. Dette er for eksempel utgifter til utstyr og materiell som er brukt i behandling.
Legen din, eller senteret hvor du går til behandling, plikter å opplyse om hvilke takster som ikke blir dekket av frikort, slik at du kan beregne hvor mye du skal betale for en konsultasjon, både med og uten frikort.
Dette bør du helst kunne svare pasienten:
Ja, du kan få faktura, men da må du betale et fakturagebyr i tillegg. Det er bare poliklinikker ved statlige sykehus (helseforetak) som ikke krever gebyr for faktura. Du får 14 dagers betalingsfrist. Hvis du ikke betaler fakturaen til forfall, må vi sende deg en purring. Da legges det enda et gebyr på beløpet. Vi anbefaler derfor at du betaler fakturaen så snart du kan. Har du betalingsproblemer, så lønner det seg å si ifra om dette så tidlig som mulig, og i hvert fall før fakturaen din går til inkasso.
Det aller beste er selvsagt om du betaler for legetimen med bankkort rett etter konsultasjonen. Da slipper du alt som heter gebyrer.
LES OGSÅ: Regler for når du kan purre pasientene og hva du kan kreve i gebyr
Dette anbefaler vi at du svarer pasienten:
Dersom du skal avbestille en legetime eller er forhindret fra møte til avtalt time, skal du gi beskjed om dette minst 24 timer før du skulle møtt opp. Dette gjorde vi deg oppmerksom på da vi bekreftet timen.
Vi sender faktura til pasienter som ikke møter opp. Dette gjør vi fordi det er tapt inntekt for legen som har satt av tid til deg, men også for å sende et signal om at det er viktig å melde ifra. En annen pasient kan nemlig trenge den avtalen hos legen som du ikke møter opp til.
Reglene for fakturering av ikke møtt, er de samme som ved fakturering for øvrig: 14 dagers betalingsfrist og purring, og eventuelt inkassovarsel, hvis faktura ikke blir betalt.
Det kan selvsagt være mange gode grunner til at man ikke kan møte til avtalt legetime. Ta kontakt med oss hvis du er uenig i at du har fått faktura, så lytter vi til din forklaring.
Hvis du jobber i resepsjon eller mottakssone i helsevirksomhet, får du trolig spørsmål om betaling fra pasienter hver dag. Vi har her tatt for oss de spørsmålene som du kanskje får flest av, og som du kanskje er litt usikker på selv?