Frikortordningene i Norge bidrar til at alle har mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten. Her svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene rundt frikort hos legen.
Frikort for helsetjenester utstedes når pasienten har betalt over et visst beløp i egenandeler innenfor et kalenderår. Når pasienten viser frikort hos lege eller sykehus, slipper han eller hun å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Hensikten med frikortordningen er å sette et tak for hvor mye hver enkelt skal betale i løpet av et år, slik at alle skal ha mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten.
At frikortgrensen er innenfor et kalenderår, betyr at alle starter uten frikort 1. januar hvert år.
Selv om pasienten har frikort, må han eller hun fortsatt betale for utgifter som ikke er godkjente egenandeler. Slike utgifter kan være materiell og utstyr som er nødvendige for behandling. Det kan også være gebyrer og tjenester som ikke er en del av frikortløsningen.
Pasienter som går til en privat behandler som er utenfor refusjonsordningen, må også betale hele kostnaden selv.
LES OGSÅ: 5 vanlige spørsmål om betaling for legetime
Det er pasientens ansvar å ha med frikortet til lege, behandler eller sykehus. Når pasienten har med seg frikortet, slipper vedkommende å betale. Hvis ikke frikortet er med, må pasienten legge ut, men Helfo registrerer innbetalingen og sørger for at pasientene får utlegget tilbakebetalt på konto.
De fleste leger og helsevirksomheter kan oppdatere databasen sin mot Helfo og få informasjon om nye frikort, men dette er en manuell jobb som gjøres med jevne mellomrom – ikke kontinuerlig. Derfor kan det være at legen ikke (enda) har registrert at pasienten har frikort.
Det jobbes med å få på plass mer automatiserte oppslag mot Helfo, men inntil videre er det pasientene selv som har ansvar for å bevise at de har betalingsfritak.
Hos Helfo finner du mer informasjon om frikort for helsetjenester.