Fastlegens tid er et tema som engasjerer mange, og temperaturen stiger gjerne noen hakk når det er snakk om ventetid og pasientenes rettigheter. I hvilken grad kan regler og forskrifter bidra til å korte ned tiden på venterommet?
Hos fastlegen opplever pasienter å måtte vente på at legen er forsinket, eller at en eller flere personer som ankommer legekontoret senere uten timeavtale får prioritet og kommer først inn. Dette er omvendt av hvordan de fleste typer tjenesteyting fungerer ellers i samfunnet vårt, hvor en avtale er en avtale, og de som kommer uanmeldt må vente på tur.
De fleste pasienter vil nok mene at de har annet eller bedre å gjøre enn å sitte på et venterom. Hvis ventetiden hos legen i tillegg oppleves som ubehagelig, uforståelig eller urimelig, kan den falle noen tungt for brystet.
I denne artikkelen tok vi for oss tiden til pasientene og kostnadene knyttet til ventetid hos fastlegen. Det er ingen tvil om at kø og ventetid hos legen har en kostnad. Både for den enkelte pasient og for samfunnet som et hele, ikke minst i tapt arbeidsfortjeneste.
Tid er også penger for legen. De fleste fastleger jobber på stykkprisbasert lønn, og inntekten bestemmes i stor grad av hvor mange pasienter legen får innom kontoret sitt i løpet av en dag. Egenandelene utgjør en viktig del av legens omsetning hvilket, i hvert fall i teorien, taler for at mange og raske konsultasjoner er gunstig, både for legen og for ventestatistikkene.
I en felles årsmelding ved inngangen til 2017 foreslo pasientombudene at pasienter som venter mer enn én time hos fastlegen skal få slippe å betale egenandel.
En slik ordning praktiseres i dag ved sykehusenes poliklinikker. Kan den fungere hos fastlegen? Vil den føre til at ventetiden for pasientene blir redusert?
Ifølge leder for Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren, kan ikke polikliniske kontroller sammenlignes med besøk hos fastlegen. Fastlegen har, i motsetning til poliklinikkene, et øyeblikkelig-hjelp-ansvar som gjør det langt vanskeligere å planlegge dagen. Han peker også på at fastlegene har fått flere oppgaver og økt press de siste årene, ikke minst de nye fraværsgrensene i skolen som beslaglegger 20-25 prosent av fastlegenes timer til øyeblikkelig hjelp.
LES OGSÅ: Slik kan legesekretæren få frigjort tid
I dag er det ingenting i fastlegeforskriften som bestemmer hva som er akseptabel ventetid for å komme inn til avtalt time hos fastlegen. Følgende forventninger til fastlegen er derimot konkret tidfestet:
I en hektisk hverdag med mange uforutsette situasjoner og stor pågang på telefon er svartiden på 2 minutter en utfordring for mange legekontorer.
Spørsmålet er derfor: Vil en ny forskrift som definerer hvor lang ventetid som skal resultere i hvilke rettigheter, føre til at pasientene venter kortere tid hos fastlegen?
Flere regler er ikke nødvendigvis løsningen. Mål og forventninger er viktige for prioritering av oppgaver, men de endrer ikke rammebetingelsene og det faktum at tid er en knapphetsfaktor på legekontorene. Det gjør derimot tiltak som legger til rette for enklere måter å utføre oppgaver, for eksempel digital dialog med fastlegen og trygg og tilgjengelig informasjonsdeling via Norsk Helsenett.
Da forslaget til ny fastlegeforskrift ble lagt fram i 2012, skrev cirka 3000 av landets 4.500 fastleger under på et protestskriv mot flere av forslagene.
LES OGSÅ: 10 tjenester som med fordel kan automatiseres i helsevirksomheter
Fra spørsmålet om ventetid er veien kort til diskusjoner om fastlegens tidsbruk og finansieringen av fastlegeordningen. I denne kraftfulle kronikken av fastlege Kristian Østby belyses mange av fastlegens dilemmaer i et system hvor fokus på tid og ønsket om raskere og mer effektive leger skaper lønnsomme og ulønnsomme pasienter.
Gode løsninger krever tid, sier Østby, som tar til orde for et avlønningssystem som lar fastlegene bruke mer tid på pasientene som trenger det mest:
"Politikerne utviser en enorm tillit overfor oss leger når de lar oss skrive våre egne regninger – så hvorfor kan de ikke utvise like stor tillit til at vi klarer å disponere vår egen tid?"
Siste ord i debatten om legens tid er nok på ingen måte sagt.