Treningslegen Ole Petter Hjelle har de siste årene skrevet bok og holdt utallige foredrag. I tillegg trener han jevnlig med pasientene sine.

- Vi vet mye om hvor viktig fysisk aktivitet er for både vår fysiske og mentale helse. Jeg er fastlege og har mange pasienter som enten er syke, eller står i fare for å bli syke, mye på grunn av inaktivitet.

- Jeg ble lei av å sitte å fortelle pasientene noe de allerede visste fra før - nemlig at fysisk aktivitet er både viktig og bra for kropp og sjel. Til tross for kunnskap om viktigheten av fysisk aktivitet, var det svært få som klarte å få til en varig endring i sin livsstil.

Utfordringen deres var ikke mangel på kunnskap, men vanskeligheter med å omgjøre tanker om fysisk aktivitet til handling. ”Dørstokkmila” ble for tøff. De trengte en positiv dytt for å komme i gang.

Derfor bestemte jeg meg i 2014, sammen med to kolleger, fastlege Harald Edvard Mølmen og fysioterapeut Ragnhild Kvarberg, for å starte en mosjonsgruppe hvor vi var fysisk aktive sammen med pasientene.

Vårt mål var enkelt, men likevel ambisiøst: Få tak i de pasientene som vil ha best nytte av å komme seg i aktivitet, og prøve å skape varig engasjement og glede ved fysisk aktivitet. La meg fortelle dere om prosjektet som fremdeles lever i beste velgående. De mest inngående detaljene om prosjektet kommer ikke frem her, de kan du lese mer om i boken «Sterk hjerne med aktiv kropp».

50 pasienter meldte seg på

Det første vi gjorde var å gjennomføre en grundig medisinsk sjekk av alle de femti deltakerne som meldte seg på prosjektet vårt. Det var to årsaker til dette.

For det første ønsket vi å vite mest mulig om pasientenes helse før vi startet, slik at vi senere kunne måle effekten av den fysiske aktiviteten. Vi målte blant annet blodtrykk, blodsukker, kolesterol, vekt, livvidde, aktivitetsnivå, livskvalitet, oppmerksomhet og hukommelse. For det andre ønsket vi å forsikre oss om at det ikke var noen medisinske grunner til at pasientene ikke burde trene.

Målet vårt var å få med de pasientene som ville ha størst utbytte av fysisk aktivitet. Med andre ord, vi ønsket først og fremst å fange opp dem som var helt inaktive og stod i risikosonen for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer. Jeg tror vi lyktes godt med dette.

Av de femti deltakerne i gruppen var det kun 10 prosent som oppfylte myndighetenes anbefalinger om 150 minutter med fysisk aktivitet per uke. De aller fleste var helt inaktive og hadde ikke vært i aktivitet på mange år.

Lavterskeltrening for å ko­­mme i gang

Det var flere ting som var viktig for oss da vi skulle bestemme oss for treningsopplegg. For det første måtte det være enkelt og gjennomførbart, både for pasientene og oss. Ble opplegget for ambisiøst var sjansen for både skader og frafall stort. Vi ønsket at det skulle være et lavterskeltilbud, hvor alle kunne møte, uansett form og ambisjoner.

For det andre måtte det være utfordrende nok til at det ga en betydelig helsegevinst for deltakerne. Det tredje aspektet var likevel det viktigste - vi skulle ha det gøy sammen.

Treningsgruppen vår fikk etter hvert mye oppmerksomhet i lokalmiljøet og i mediene. Oppmerksomheten tror jeg skyldes at treningen ble arrangert av fastleger. Mitt inntrykk er at folk flest ser på fastlegen som en litt traust gråhåret mann som sitter bak pulten sin og kverner ut sykemeldinger og resepter, og derfor var det spennende å høre om at en fastlege slett ikke er slik.

Mange fastleger har vært i kontakt med meg med et ønske om å sette i gang slike treningsgrupper i sine lokalmiljø, og dette gleder meg stort.

Les også: Kan flere leger anbefale trening fremfor medisiner? 

Halverte medisinene sine

Vi gjorde en nøye medikamentgjennomgang hos alle pasientene i mosjonsgruppen før prosjektet startet. Ved oppstart stod de, i snitt, på 3,5 reseptpliktige legemidler. I løpet av de første tre årene har vi fjernet unødvendige legemidler hos over halvparten av pasientene.

I dag bruker pasientene, i snitt 1,8 reseptpliktige legemidler. De har rett og slett trent bort halvparten av medisinene sine.

Etter å ha byttet ut disse medisinene med trening rapporterer pasientene om mindre uro og bedre søvnkvalitet. Dette er i tråd med forskningsresultater som viser at fysisk aktivitet er vel så effektivt som medikamenter mot angst og søvnproblemer.

Vår erfaring er at fysisk aktivitet er vel så effektivt som medikamentell behandling ved en rekke sykdommer. I tillegg slipper man bivirkninger og nyter godt av alle de andre helsegevinstene fysisk aktivitet medfører.

Treningsgruppen har også blitt et viktig sosialt møtepunkt. Viktigheten av gode sosiale relasjoner for helsen vår skal ikke undervurderes.

Etter å ha trent med pasientene mine hver uke i fem år er jeg mer enn noen gang overbevist om at hjernens og kroppens beste medisin er at vi beveger oss. En ting er å lese om dette i vitenskapelige studier. Noe helt annet har det vært å oppleve det sammen med pasientene mine, i praksis.