Dagens inkassolov fra 1988 har lenge vært moden for utskiftning. Nå er et nytt forslag til behandling hos justis- og beredskapsdepartementet. Vi gir deg de viktigste endringene som foreslås, og hva de vil bety for deg.
I 2018 startet arbeidet med å modernisere inkassoloven fra 1988. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Finans Norge og Virke inkasso.
I januar 2020 fikk man første utkast til ny inkassolov med høringsfrist 9. juni. Loven er ennå ikke vedtatt, men departementet innførte fra 1. oktober betydelige kutt i inkassosatser og gebyrer. Her er fakturaens forfallsdato avgjørende for hvorvidt det ubetalte kravet skal få gammel eller ny sats på inkassovarsel og inkassosalær. Det vil si at fakturaer med forfall før 01.10.20 vil ha gammel sats på inkassovarsel og inkassosalær, mens fakturaer som har forfallsdato fra 01.10.20, vil følge den nye salærmodellen. Den største endringen for pasientene er at gebyret på inkassovarsel halveres fra 70 kroner til 35 kroner.
Det er ikke gitt føringer for når den endelige loven trer i kraft, men den gir noen helt tydelige retninger for hvordan bransjen blir regulert i fremtiden. Vi har lest den nesten 200 sider lange rapporten og tar her for oss fire vesentlige endringsforslag som er viktige for deg som følger opp ubetalte fakturaer.
Et viktig element i det nye forslaget er kommunikasjonen med skyldner. Arbeidsgruppen ønsker å styrke skyldneren i møte med inkassoforetaket ved å tydeliggjøre hva som er god inkassoskikk; en mindre pågående og mer pedagogisk oppfølging.
Den nye inkassoloven vil sannsynligvis kreve at kommunikasjonen skal være høflig, etterrettelig, forståelig og i rimelig utstrekning være tilpasset skyldneren. Besvarelser skal gjøres innen rimelig tid, det skal være lettere å få tak i inkassoforetaket på telefon og varsler skal inneholde telefonnummer og telefontider.
Ifølge dagens beskrivelse av god inkassoskikk kan man ringe skyldnere mellom kl. 08-21 på ukedager og kl. 09-15 på lørdager, men ikke på offentlige fridager. Nå er forslaget at dette lovfestes, og at det også skal gjelde SMS og e-post. For å bidra til bedre dialog ønsker arbeidsgruppen også å innføre plikt om å veilede skyldnere om håndtering av betalingsvanskeligheter.
Det nye lovforslaget stiller større krav til at betalingsoppfølgere (kreditor eller inkassoforetak) har relevant, dokumentert og oppdatert kompetanse.
I dag må du ha tre års relevant arbeidserfaring (dokumentert med attest) samt plettfri vandel. Når det kommer vedlikehold av kompetansen så stilles det ingen krav til etterutdanning eller arbeidserfaring. Med andre ord, når du først har bevillingen, er det ingen begrensning på hvor lenge den er gyldig. Dette blir trolig endret. Det nye forslaget vektlegger både faglig kompetanse og erfaring i mye større grad enn tidligere. For å få inkassobevilling vil det kreves dokumentert erfaring fra inkassoforetak, og eventuelt namsmyndigheter. For å sikre at bevillingshaver har oppdatert kompetanse, foreslås det en årlig hjemmeeksamen.
For fagansvarlige i inkassoforetak foreslås det at man i tillegg til inkassobevilling skal ha minst ett års høyere utdanning innen økonomi eller rettsvitenskap, og gjennomføre en inkassofaglig prøve hvert tredje år.
Bedrifter som driver egeninkasso må dokumentere erfaring fra oppkjøps- eller egeninkasso og bestå en inkassofaglig prøve for å få personlige inkassobevilling.
Mange skyldnere forstår ikke hva et inkassovarsel innebærer og konsekvensene av at inkasso iverksettes. Det viser erfaringer fra klagesaker. Nå vil man gjøre inkassovarselet tydeligere på hva kravet gjelder og hvilke kostnader som kan påløpe.
Rapporten viser at det, til tross for enkle formkrav, er mange feil med inkassovarsler som fordringshaverne sender ut selv. Flertallet i arbeidsgruppen foreslår derfor at bare inkassoforetak skal kunne sende inkassovarsel. Det bestrides av mindretallet, som mener at problemet ikke er stort nok til at man trenger en lovendring.
LES OGSÅ: Betaler ikke pasienten? Slik er innfordringsprosessen
Mange av arbeidsgruppens forslag vil føre til økt bruk av personopplysninger. Likevel mener de at fordelene vil overstige ulempene. Inkassoforetak vil i større grad bli forpliktet til å innhente opplysninger fra offentlige registre. Blant annet opplysninger om foreldre og foreldreansvar fra Folkeregisteret, vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt, og informasjon som bekrefter at skyldner er myndig.
LES OGSÅ: Pasientsikkerhet ved outsourcing av betaling - dette bør du vite
Inkassoloven av 1988 vil uten tvil bli endret, og retningen er tydelig. Det stilles høyere krav til kompetanse, mer pedagogisk kommunikasjon og mindre pågående oppfølging. For deg som er involvert i driften av en helsevirksomhet, vil lovendringen gjøre det vanskeligere å stå i uten en betalingsleverandør og mer krevende å følge opp ubetalte krav.
Dette er endringer som bransjen, og vi Convene og CrediCare ønsker velkommen. Ikke bare er vi forberedt på dem, men vi gjør mye av dette allerede. Mange av våre saksbehandlere møter allerede kompetansekravene, og vi leverer en tjeneste som er spesialtilpasset behovene til klinikkene og deres pasienter.
Setter du bort betalingsoppfølgingen til en partner som Convene og CrediCare, sikrer du pasientene dine en trygg oppfølging, samtidig som relasjonene ivaretas og klinikken din får betalt for konsultasjonen.
LES OGSÅ: Slik sendes en pasientfaktura
Martin Langseth Dahl og Terje Fløtre er faktisk leder i CrediCare. De utgjør en del av konsernets Compliance-avdeling, som har som formål å sikre høy kvalitet i våre tjenester. Våre faktiske ledere har overordnet ansvar for at selskapene opererer i tråd med gjeldende lover, forskrifter og interne retningslinjer.